Økonomitallene
Kerna bruker fire pengetyper for å styre prosjektøkonomien. De svarer på ulike spørsmål og skal ikke summeres med hverandre.
- Budsjett viser hva som er tildelt den enkelte arbeidspakke.
- Prognose viser prosjektets vurdering av sluttkost. Prognosen periodiseres for bruk i rapportering og for å vurdere fremdrift mot plan.
- Forpliktet viser avtalt økonomisk binding. Når dere sammenligner tallet med budsjett og prognose, viser det prosjektets økonomiske handlingsrom.
- Påløpt viser kostnader fra regnskapsførte bilag som er koblet til arbeidspakken.
Fast mva.-grunnlag
Hvert prosjekt styrer enten inklusive eller eksklusive mva. Grunnlaget velges før prosjektet opprettes og gjelder alle pengetyper, reserve, signaler, periodisering og rapporter. Inklusive mva. er standard. Grunnlaget kan ikke endres senere.
Brukerførte beløp tolkes på prosjektets grunnlag. Kerna omregner dem ikke og bruker ingen felles avgiftssats for prosjektet. Bilag beholder netto, mva. og brutto: netto 100 000 kroner og mva. 25 000 kroner gir påløpt 100 000 kroner i et prosjekt eksklusive mva., og 125 000 kroner i et prosjekt inklusive mva.
Prosjekter med ulike grunnlag vises hver for seg. Et blandet utvalg får ingen felles økonomisum, utviklingskurve eller reservefaktor.
Estimat og omtvistet
Når endringsmodulen er aktiv, bruker Kerna også estimat og omtvistet. Begge beløpene hører bare til endringer.
- Estimat brukes for forventede endringer. Det brukes også når prosjektet ikke har akseptert eller avvist et krav fra motparten.
- Omtvistet viser beløp prosjektet har avvist et krav, men motparten opprettholder dette. Slike krav kan bli gjentatt i sluttoppgjøret og er en risiko prosjektet må håndtere.
Endringens status styrer om beløpet føres som estimat, forpliktet eller omtvistet. En avvist eller trukket endring har ikke et aktivt statusstyrt beløp.
Estimat og omtvistet brukes som grunnlag for signaler og rapportering. De kan også gi grunnlag for å vurdere prognosen. De endrer ikke prognosen automatisk.
Eget og opprullet beløp
En kan ha egne beløp og beløp fra underliggende arbeidspakker. Σ markerer bare opprullede beløp.
Et opprullet beløp er arbeidspakkens eget beløp pluss beløpene fra underliggende arbeidspakker. Arbeidspakkens eget beløp vises uten Σ. Samme regel gjelder for hver pengetype og på alle nivåer i arbeidspakkestrukturen.
Begrepsreferanse
Tabellen er den fullstendige referansen til økonomibegrepene i Kerna.
| Begrep | Betydning | Beregning |
|---|---|---|
| Arbeidspakke | Prosjektstrukturens eneste økonomiske identitet og anker for økonomi, tilgang og historikk. | På hver arbeidspakke er det opprullede beløpet dens eget beløp pluss beløpene fra alle underliggende arbeidspakker. |
| Eget beløp | Beløpet som er ført på arbeidspakken, uten bidrag fra underliggende arbeidspakker. | Arbeidspakkens eget beløp vises separat og inngår én gang i det opprullede beløpet. |
| Kontraktopplysninger | Valgfrie opplysninger som identifiserer kontrakten eller avtalen en arbeidspakke følger opp. | Forpliktet kommer fra økonomiske hendelser ført som arbeidspakkens eget beløp. En akseptert Endring bærer sin egen Forpliktet-saldo og summeres gjennom treet. Påløpt kommer fra bilag knyttet til arbeidspakken. |
| Grunnlag | Kontrakter, endringer og bilag forklarer hva prosjektet har bundet seg til og hva som er påløpt. | Grunnlaget knyttes til den relevante arbeidspakken og forklarer arbeidspakkens eget beløp. |
| Budsjett | Beløpet som er fordelt til prosjektet, arbeidspakken eller reserve. | Budsjett settes på arbeidspakker. Prosjektets Budsjett summeres fra budsjetttransaksjoner, inkludert reserve og Budsjett til fordeling. |
| Budsjett til fordeling | Prosjektets unike arbeidspakke der nytt budsjett ligger før det fordeles til ordinære arbeidspakker eller reserver. | Saldoen på Budsjett til fordeling etter budsjettildelinger, budsjettrevisjoner og overføringer til eller fra andre arbeidspakker. |
| Reserve | Avsatt budsjettbuffer for risiko og usikkerhet. | Summen av budsjett som står igjen på arbeidspakker med Reserve. |
| Prognose | Prognose er prosjektets brukerførte vurdering av sluttkost på en arbeidspakke. Den er ikke en automatisk sum av andre pengetyper. | Prosjektprognosen er summen av arbeidspakkenes siste egne prognoser. Underliggende prognoser og arbeidspakkens egen prognose legges sammen uten overstyring. |
| Estimat | Beløpet prosjektet venter å kunne bli bundet av, men som ennå ikke er Forpliktet. | Åpne endringer fører det statusstyrte beløpet som Estimat. Ved statusendring motposteres Estimat, og beløpet føres i tråd med den nye statusen. |
| Forpliktet | Avtalt økonomisk binding. | En avtalt binding fører Forpliktet som et eget beløp på arbeidspakken som dokumenterer bindingen. Aksepterte Endringer følger samme regel. |
| Omtvistet | Beløpet i et krav prosjektet har avvist, men som motparten opprettholder. | Endringer med status Omtvistet fører det statusstyrte beløpet som Omtvistet. |
| Påløpt | Registrerte faktiske kostnader fra bilag per regnskapsperiode. | Matchede bilag fører Påløpt som et eget beløp på arbeidspakken i bilagets regnskapsperiode. Ukoblede bilag ligger i Bilagsinnboksen til de matches. |
| Reservefaktor | Forholdet mellom gjenværende reserveandel og gjenværende budsjettandel. | Gjenværende reserveandel deles på gjenværende budsjettandel. Samlet Budsjett inkluderer Budsjett til fordeling, og forbruk følger Påløpt. |
Prognosen er en vurdering, ikke en utregning
Prosjektet fører prognose som et eget beløp på arbeidspakkene. Kerna beregner den ikke automatisk fra budsjett, estimat, forpliktet, omtvistet eller påløpt.
Kontrakter, estimat, omtvistet og bilag gir beslutningsgrunnlag for prognosen. Grunnlaget kan peke mot et annet utfall enn gjeldende prognose. Da må prosjektet vurdere prognosen på nytt. En endring kan samtidig ha sin egen prognose.
Når en arbeidspakke har både egen prognose og underliggende prognose, legges beløpene sammen. Ingen prognose overstyrer en annen.
Tidsakser
Kerna bruker tidsaksen som hører til kilden:
- Budsjett, estimat, forpliktet og omtvistet følger hendelsesdato.
- Påløpt følger bilagets regnskapsperiode.
- Prognose og fordelingsnøkkel følger tidspunktet vurderingen ble registrert.
Dette gjør at Tilbakeblikk kan vise korrigert økonomi i riktig måned uten å skrive om historikken.
Periodisering
Periodisering fordeler prognose over regnskapsperioder. Prognosen viser vurdert sluttkost. Periodiseringen viser når kostnaden forventes å påløpe.
Periodiseringen ligger på den samme arbeidspakken som prognosen. Månedene summeres additivt gjennom arbeidspakketreet.
Kerna har fem profiler for fordeling av prognose:
- Lineær fordeler likt mellom månedene.
- Framtung legger størst andel i starten.
- Baktung legger størst andel mot slutten.
- S-kurve legger tyngden i midten.
- Manuell lar dere sette beløpet for hver måned.
Profilen endrer når den vurderte sluttkosten forventes å påløpe, ikke hvor stor den er.